Home
De frivillige
Prosjektet
Reisen
Partnere
Oversikt
Kontakt oss

DIREKTORER OG LOBBYISTER

4. juli 2001
.....................

Når jeg har sett og hørt at andre har fått sponsorer så har jeg alltid lurt på hvordan dette har gått til. Hvem henvender man seg til? Hvor kul må man være? Hvor mye skal man si i første omgang? Skal man ringe eller skrive? Hvor mye kan man spørre om? Alt dette blir ikke nevnt noe sted.

Nå er det slik at Cassiopeia har blitt sponset av Peppes Pizza med 40 000 kr. Ja, og nå kan dere jo lure på hvordan det gikk til...Først må det nevnes at Markus og jeg jobber som sjåfører ved Peppes Pizza i Stortingsgaten. Selv om jeg jobber i samme firma som min kjededirektør Joannis Vendrig så virket avstanden så umåtelig stor. Jeg visste knapt hva en kjededirektør var.
Prosessen startet ganske enkelt ved at jeg ble anbefalt av daglig leder om å søke Peppes om midler. Og jeg hjem for å skrive brev. Men et slik brev trenger mye pleie så saken begynte typisk nok å drøye. Det gikk vel en måned og saken mistet sin prioritet, men vi ble til stadighet minnet på at vi burde søke Peppes om midler.

Så var det en kveld det var duket for firma fest. Vi forsynte oss med mat og øl med friskt mot, dette kom til å bli en trivelig kveld. Vi sjåfører satt samlet og det var tydelig at kveldens temaer kom til å bli røverhistorer fra Oslotrafikken og litt seiling i ny og ne. Like før kanapeene kom på bordet fikk jeg en hånd på skulderen med beskjed: "Han som sitter der borte er Joannis Vendrig, direktør i Peppes, det er han dere skal søke om penger." Jeg skjønte med en gang alvoret, hjertet løp tre runder i brystkassen før jeg hentet meg en halvliter med vann. Jeg tenkte at her gjaldt det å ikke bli helt "apekatt". Jeg og Markus utvekslet et par setninger. Vi bestemte oss for å avvente situasjonen og håpet på at vi fikk et par ord med han. Målet var å få avtalt et møte hvor vi kunne presentere prosjektet.

Festen fortsatte, øl og mat gikk sin vante gang. Etter hvert begynte talene. Dette var avskjedsfest for flere ansatte som hadde jobbet her på Peppes Pizza i 4 - 15 år. Så det var flere følelsesladde talere som sto for tur. Så var det direktør Joannis sin tur til å heve røsten. Han holdt en flott tale med en helt egen, noe spesiell aksent. Jeg og Markus så lurt på hverandre å tenkte at her har vi nok en hollender. Forklaringen til begeistringen over denne lille tilfeldigheten er at Markus selv er hollender, så det måtte jo være en fordel. En annen fordel er at for en hollender er ikke økologi et fremmedord..

Det begynte å bli sent så jeg så at her var det nødvendig at noe skjedde. Jeg gikk derfor og satte meg ved bordet sammen med avdelingsleder, vaktansvarlig og Joannis Vendrig. Der ble jeg sittende lenge uten å komme til orde. Når samtalen begynte å ta slutt og Joannis begynte å tenke på sin retrett fikk Arne (ass. Daglig leder) introdusert meg med vår seiltur. Jeg fikk sagt et par ord om hvordan vi kom til å kombinere tradisjonelt jordbruk og tradisjonell byggeteknikk med seiling. Jeg fikk spurt om han var interessert i et møte. Vi byttet visittkort og ble enige om at jeg skulle sende en mail. På hans vei ut står Markus i døren, de møtes og får utvekslet noen originale hollandske lyder.
Joannis er gått og vi sitter igjen og lurer på av slags inntrykk vi har gitt.

Mail ble sendt med informasjon om Cassiopeia - et seileventyr i økologi og litt om hva vi kunne tilby Peppes. Det var blant annet reisebrev til Peppes internavis. Vi har hadde også en idé om å ta med Peppes uniformen og simulere pizza leveringer verden rundt. Og reklame på båten.
Jeg spurte også om et møte. Jeg nevnte også at vårt formål med møtet var å spørre om midler til gjennomføring av prosjektet. (jeg nevnte ingen beløp størrelse)

Svaret kom: "Jeg skal tenke på det." han ville også vite litt om vårt forhold til Peppes Pizza. Jeg skrev tilbake at vi var pizzasjåfører i bedriften og at vi ikke utelukker å søke jobb i Peppes når vi kommer tilbake .Det varte og det rakk og det kom ikke noen respons. Jeg tenkte at nå har vi rett og slett driti oss ut, hvorfor skulle vi være interessante for dem? Vi ville ikke gi opp håpet og vi kontaktet Peppes internavis "Knock out" og forhørte oss om de ville skrive en artikkel om turen vår. Vi håpet dermed at vi skulle få fart på sakene. Redaksjonen i "Knock out" var begeistret og vi sendte mer info på mail. Men også herfra stilnet det.
Omtrent to uker senere, etter intens venting, fikk vi en beskjed på telefonsvareren fra Joannis, han ville gjerne få kontakt med oss og ta en prat. Vi ble meget overrasket og ringte tilbake, men uten at vi fikk tak i sjefen selv. Samme dag ringte også redaksjonen i "Knockout" og ville møte oss for et intervju. Da skjønte vi at nå skjer det ting vi ikke helt aner rekkevidden av. Samme helg fikk vi telefon av Joannis som meddelte at han vil støtte prosjektet med til sammen 40.000 kr. Helt vanvittig!!!

Plutselig gikk det opp for oss at alt arbeidet har begynt å bære frukter, det ble jubel og skrål i vår lille leilighet. Etter dette har vi blitt fylt med en sterk følelse av at det vi gjør er viktig. Det er viktig å fordype seg, og å ha troen og dernest få andre med på ideen.

"Knock out" avisa hadde et utdypende intervju med oss og de vil følge turen ved å skrive i sin avis som kommer ut annen hver måned. Vi skal gladelig også skrive reisebrev til avisa underveis.

Til slutt kan vi bare takke Peppes Pizza for den begeistringen og velviljen de har vist oss, 40.000 i vårt budsjett vil antagelig bety at vår reise blir forlenget med 3600 nautiske mil!!!

Seilhilsen fra Sigurd

 

Linker