Aloe vera plantens helbredende virkninger er jo godt kjent, men det mangler adskillig forskning på planten som Enrique beskriver som fremtidens plante.

Enrique har studert ”heilkunde” i tre år i Tyskland, jeg vet ikke hvilket ord man kan bruke for å oversette dette fagområdet, men det er vel noe i retning av legekunst. I alle år har han observert, forsket og notert ned opplysninger om denne allsidige planten. Han mener det fortsatt er mange hemmeligheter skjult i denne vise planten, om man kan kalle den det.

I den forbindelse har han et nært sammarbeid med universitetet i Las Palmas og universiteter på fastlandet, Spania, og en rekke leger og psykologer. Staten ser foreløpig ikke noen profitt i dyrking og foredling av aloe vera så det er vanskelig å få tilskudd til utvikling og produksjon, derfor holder plantasjene på de kanariske øyene sammen for å utvikle produktene og markedet. Enrique er en sentral mann i dette arbeidet. Han er derfor meget travel og får ikke så mye tid sammen med sine planter som han gjerne skulle ønske.

Han har allikevel tid til å ta oss med på en omvisning på bruket.

Når man forstår planten slik Enrique gjør etter så mange år må det være en fryd å dyrke aloe vera. Planten er så harmoniserende og stabiliserende at den vanskelig kan sammenliknes med andre kulturvekster man dyrker. I åkeren var det derfor intet ugress, det betyr ikke at det ikke grodde andre vekster der, for det gjorde det i mangfold. De andre vekstene vokste der i harmoni og balanse med aloe vera planten og var minst like viktig og langtfra tilfeldige vekster.

Åkeren kan bedre sammenliknes med en skog der alle vekstene utfyller en helhet og hver har sin plass og oppgave i økosystemet. Han viste oss flere eksempler og forklarte deres legende egenskaper, gammel visdom som han hadde fått bekreftet gjennom sine egne erfaringer. Så det var langt fra kun aloe vera plantene som kunne brukes i forbindelse med helbredelse. Mellom plantene hadde han også flere andre kulturvekster som for eksempel rosemarin, salvie, vanilje, peppermynte, jordbær, johannesurt, fiken, granateple, lemon, oberginer og mango.

Aloe vera planten er en meget takknemlig plante, den kan ligge tørr og vissen med roten over bakken over meget lang tid. Setter man den så i jorden med rota ned og gir den vann hver tiende dag, kvikner den til og blir en frodig plante.

På bruket til Enrique blir plantene gjødslet med vann blandet med dyremøkk som står i tønner rundt omkring. Jorden blir også gjødslet med oppskåret kaktus som vokser i nærheten. Kaktusplanten er rik på proteiner som tas opp av plantene.

Han benyttet også et gjødslingsvann av aloe vera blader som har ligget i vann i en diger tønne gjennom to år, dette skulle visst være meget næringsrikt og beskyttende for planten. Ellers vannes planten hver tiende dag helst med så lite vann som mulig. Får man planten til å vokse langsomt blir den til gjengjeld mer kraftfull og sterk. Planten inneholder 94 prosent vann og kan derfor overleve en betydelig tørke, planten går nærmest i dvale og overlever på vannbeholdningen i de tykke bladene.

Hos alle vekster på bruket som får angrep enten fra innsekter, sopp eller råte, blir den syke delen fjernet og brent i et kar, asken blir spredt tilbake på åkeren. Til plantevern brukes også en te som trekkes av bladene fra et indisk tre. Teen sprøytes mot innsektangrep, men helst vil han ungå å bruke denne teen som tross alt er en en gift, selv om den dog ikke er fremstilt syntetisk men er et rent biologisk produkt.

Når det høstes av de voksne plantene tar man av omtrent ti prosent av den totale planten, altså ingen rovdrift. Planten vokser videre og man kan stadig høste av de største bladene. En plante lever omtrent i seks år, den formerer seg gjennom avleggere som dukker opp nede ved roten. Enrique var til og med så hensynsfull at han helst plantet avleggerne i nærheten av morplanten fo å styrke deres velbehag.

Som en ekte gartner tar han frem kniven og skjærer et blad av en plante, den seige saften renner ut og han smører ansiktet godt inn mens han begynner å fortelle om alle de unike egenskapene til planten som har blitt brukt av folket i lange tider.

Under skallet i bladene finnes det en meget verdifull, gul og seig veske, aloin. Aloin inneholder 20 forskjellige aminosyrer og er dermed meget sentral i forskningen på helbredelsesegenskaper. Aminosyrer er som kjent aktive i dannelsen av protein.

Forskningen er for Enrique så reell at han slo sine tommeltotter hovne med en hammer hvorpå han smurte den ene med aloe vera for å iaktta forskjellen på hevelsen.

Hvis man har en aloe vera plante vil man alltid kunne bruke denne direkte når nøden skulle være stor, enten det er brannsår, indre smerter, hevelser, vondt i magen, sjøsyke eller direkte i sår. Saften virker desinfiserende fordi den inneholder antibiotika.

Enrique kunne kjenne energien som strømmer ut av hver plante, og ved å stikke hånden ned i kjernen av planten kan den selv lindre en stresset sjel. Ellers kan planten brukes på flere måter, man kan spise det geléaktige kjøttet i bladene etter å ha vasket av aloinen som er meget bitter. Aloe vera kan også taes i stikkpille form hvis man skjærer til en passe bit. Han fortalte også om en venn av ham, som er psykolog, som pleide å ha en plante på bordet mellom seg og pasienten for å lette atmosfæren når han snakket med pasienter med for eksempel AIDS eller kreft og kort levetid.

Aloe vera planten får også en gul, fin blomst som Enrique mente ville bli meget viktig i behandling av kreft, forskningen har bare ikke kommet så langt ennå.

Selve planten bringer også lykke så han forærte en liten plante i potte til oss i seilbåten. En hardfør plante som ikke trenger vann er greit i båt, vi har hatt den med oss helt til Afrika nå, den står på dekk og slikker sol. Sol og varme er omtrent viktigere for en aloe vera plante enn vann, den overlever uten vann, men den kan ikke leve uten sol og er derfor avhengig av å vokse i et subtropisk strøk.

Det kommer mange pasienter til Enrique som søker råd for mange forkjellige lidelser, han har gjort notater av sine observasjoner og resultater i sytten år så han er en erfaren naturmedisiner.

Sigurd får servert en fersk fiken og åpner den skeptisk og ser etter mark, Enrique betrygger oss raskt med at det i tilfelle kun er proteiner og vitamin B12, ingen fare. Jeg foreslår litt spøkefullt at det må være sunt å røyke tørket aloe vera, han så ikke bort ifra det og ga meg et stykke, og la til at i gamledager ble det røyket tørket salvie mot astma.

Til seilbåten fikk vi også et par tykke blader av den allsidige planten, de kom godt med da vi etter ankomst til Afrika fikk et par tilfeller av soleksem. Om planten kan hjelpe mot malaria var for Enrique ukjent, men han oppfordret oss å underrette ham hvis vi skulle oppdage noe der.

Det var meget inspirerende å møte en mann som elsket sitt virke så inderlig at hele hans hverdag ble meningsfylt. Det forekom meg plutselig hvor stusselig det må være å ha en jobb fra ni til fire for deretter å ha ”fri”.

Hilsen Markus