|
Første døgnet ble mislykket pga. for dårlig
kart, så vi dro tilbake til båten der kjæresteparet
hadde delt forpiggen, og tro det eller ei delte de forpiggen på
Cassiopeia i flere døgn. Et barskt par de to. Vi forlot
nok en gang paret i piggen og denne gang med skikkelig kart. Vi
reiste sør- vest med vår Wrangler 4wd withoutroof
cooljeep. Time etter time med stupbratte fjell. Øya begynte
å vise sin mektige vakkerhet. På meget smale veier
konkurrerte vi med høydemåleren, vi skulle opp på
1400 meter. Pinar de Tamadaba var navnet på dette fjell
som alle visste om, men ingen visste hvor var. Markus råder:
”aldri spør en Canarifugl om veien til Tamadaba, alle
vil alltid peke i forskjellig retning.”
Vi passerte vårt første møte med horisontale
landsbyer, tørrlagte demninger og urgamle geitefjøs
som var gravd inn i fjellet. Et rolig følge med en stor
geiteflokk på en skarp rygg, der var det, Tamadaba. Vi så
fjellet på andre siden av dalen, skybelagte, høye,
horisontale klipper som stod der stolte, og gledet seg over den
ære å få kikke over skylaget. Dette var noe
vi hadde ventet på. To dagers leting etter dette naturfenomen
som var kommet opp av havet, befolket av aboriginere og beæret
av mangt et urmenneske.
Vi fant en klippe som vi jobbet med denne deilige aftenen. Vi
kjente seillivet hadde gjort kroppen småslapp så vi
tok det rolig første dag. På baksiden av klippen,
altså inne i klippen, var det en hule der vi tilbragte natten,
naturen hadde redd opp med et deilig mykt lag av stor furunål.
Dag to: ”Escalada, Pinar de Tamadaba”, vi hadde ikke
riktig funnet de beste klippene, så letingen fortsatte.
Vi kom denne milde morgenen inn i et rolig, lunt furulandskap,
der Canarifuglene hadde stor glede av et bedagelig campingliv.
Her traff vi våre klatrevenner og de viste oss klippene.
De var bare et lite stykke på nedsiden av dette flate campingsted.
En 1400 meter høy og meget bratt fjellrygg strakte seg
fra havet og opp mot der vi stod med ryggen mot havet og så
opp mot klipper i alle varianter. Vi varmet opp med en 5’er
og klatret mesteparten av dagen 6’er ruter. Klippeklatring
i Pinar de Tamadaba + overnatting i disse fjells mystiske huler
anbefales og det er meget billig.
En annen ting som er meget viktig hvis du noen sinne vil komme
til disse trakter: Si aldri Tamadaba feil. Sier du Tamabada vil
du bli innestengt i en grotte resten av din fysiske levetid, av
det beryktede Trollo giganto.
Vi er nå klare for avreise til Cape Verde øyene
etter et tifredsstillende opphold her på Gran Canaria. Sigurd
og Markus var på studietur til en aloeveraplantasje, du
kan banne på at den er økologisk. Enriqe er en mann
med 16 års erfaring og forskning på urtemedisin, med
stor tyngde på aloeveraplanten, de vil komme tilbake til
aloeveraens hemmeligheter i neste reisebrev.
Takk for all respons kjære leser, vi tar mer en gjerne
imot flere tips/arikkler/brev/bilder om prosjektrelaterte emner
fra dere der ute.
Ikke glem å stikke hodet under vann, der er også
en verden...
nuth
|
