Bruksretten var grei nok og kunne ha vart så lenge det var brukbare bygg på tomta. Men da myndighetene ønsket å bygge en ny vei fra hovedstaden til flyplassen fikk jeg 14 dagers frist til å rive bygget. Samme melding gikk til svært mange huseiere som hadde bodd der i årtier. Erstatning ville ikke bli gitt, men dersom byggene ikke var revet innen fristen ville myndighetene rive for eierenes regning. Det hører med til historien at intet veiarbeid er utført i de ca. to og et halvt år som er gått siden husene ble forlangt fjernet.

Etter at rivingsvarslet var mottatt reiste jeg til Gambia på en to-ukers tur i juli 1999, og kjøpte en ny tomt. To uker er kort tid for å ordne med både tomtekjøp og bygging av nytt hus. Men det ble avtalt med samme unge mann som bygget det forrige bygget at han skulle oppføre et nytt hus. Og den damen (Yama Jassey) som ser etter skolen for meg skulle ta seg av innkjøp og utbetalinger. Bygget ble raskt oppført og var tilsynelatende bra. Men dessverre hadde den unge "byggmesteren" for lite kunnskaper om fundamentering når et hus bygges i en slakk bakkehelling. Det viste seg at de først hadde fylt på rikelig med sand for å få en vannrett flate å bygge på. Med løs sand som underlag på to sider, og fastere grunn på de andre sidene, hadde han lagt et lett betongfundament, som veggene var murt opp på. Dette gikk bra så lenge det var tørt vær, men i forrige regntid begynte underlaget å synke.

Før årets regntid var det allerede sprekker i veggene, og jeg besluttet å rive huset og bygge et nytt, som skulle plasseres på fastere grunn. Det var stillingen da vi sist snakket sammen. Men et kraftig regnvær for en ukes tid siden, med regnvann som skyllet forbi huset har gjort rivingsjobben for oss. Huset falt sammen, men heldigvis ble ingen personer skadet. Da jeg fikk melding om store sprekker i veggene bad jeg om at huset ikke måtte benyttes fordi det kunne være farlig. Som nevnt ble det ikke personskader da veggene kollapset, men om tavla og de enkle møblene våre ble berget ut før tak og vegger falt ned vet jeg ikke.

Årets oppgave blir å få opp et nytt hus. Arbeidskraften er rimelig, men kunnskapene og kvalitetssansen er det verre med. Pengene som kan brukes er også beskjedene. Jeg antar at dette huset blir litt mindre enn det som falt sammen. Det vil kunne få ca. samme størrelse som det første vi bygget, som var ca. 4,3 x 6 m. Materialene vil være håndlaget murstein (sand og sement) i veggene, som legges på et enkelt betongfundament. På toppene av veggene legges en betongkrans som binder huset sammen. Taket blir tynt bølgeblikk lagt på "run palm" (rått tilhuggete stokker av en spesiell palme). Om pengene rekker til blir det lagt betonggulv, som senere kanskje kan flislegges.

Prosjektets ide er at alle mennesker burde ha litt lese, skrive og regneferdigheter pluss noe kjennskap til landets offisielle språk som er engelsk. Uten et minimum av kunnskaper kan en neppe vente fremgang for demokrati, likestilling eller naturvern. Når barn i seks års alderen skal inn i den offentlige skolen må de møte med sko, skoleuniform, litt kladdebøker og skrivesaker, pluss et mindre (etter våre forhold) kontantbeløp. For mange av dem som bor i dette området (Ibo Town, en utkant av Serrekunda) blir det for dyrt, og mange barn – særlig jenter – blir ikke sendt på skole, selv om de svært gjerne vil lære. Vi kunne derfor ha fått flere hundre elever i dette strøket om vi hadde hatt et brukbart tilbud til alle. I disse årene har vi hatt ca. 50 registrerte elever. Ca. 25 om formiddagen og 25 om ettermiddagen. Det har vært stor forskjell på barnas alder.”

----------------------------------

Mannskapet på Cassiopeia vil hjelpe til med byggingen selv om heller ikke vi kan regnes for eksperter. Om nødvendig kan vi bruke elektroniske medier for å hente litt faglige råd hos våre allierte i Norsk Jord og Halmbyggerforening, NABU eller Gaia. Vi er også interessert i de lokale husene som har vært brukt av fula i mange hundre år. (Fula er en etnisk gruppe som opprinnelig har vært et gjeterfolk) Fula hus er gjerne runde jordus med kjegleformet tak dekket med strå. Den ene av lærerne ved skolen har vært i kontakt med en kyndig fula som kunne påta seg konstruksjonen av et slikt hus. Det var tenkt at vi skulle være med å bygge et fula hus, men sannsynligvis får vi et tomteproblem. I samme compound som skolen var det ledig et lite stykke tomt ved siden av Yama Jassey’s hus, hvor Annfinn trodde vi kunne oppføre et lite fula hus. Men nå viser det seg Yama har begynt å bygge et hus der som hun har tenkt at de to lærerne og et par andre gutter skal bo i. Den eneste plassen for et fula hus på eiendommen er der hvor den sammenstyrtede skolen har stått. Men det spørs om vi får fast nok byggegrunn der. Uansett får vi rikelig med tid til å studere de tradisjonelle byggeskikkene i Gambia, hvor vi vil være i ca. to måneder.

Men Gambia har mer å by på. Mannskapet på katamaranen Miranda, som vi møtte i Falmouth, er interessert i trolldom og medisinmenn. De vil skrive en artikkel om emnet som man sikkert kan lese på nettsiden deres (vi linker til den). Annfinn skriver: ”Dere kan hilse Miranda’s mannskap at trolldom og medisinmenn er det rikelig av i Gambia. Jeg har for eks. flere ganger lest i lokalaviser om menn som har politianmeldt at de har vært utsatt for "penis snatching". Penis hadde forsvunnet etter at heksekyndige damer hadde kastet trolldom over dem. Og for en ukes tid siden så jeg at en ung dame hadde politianmeldt en mann som hadde brukt sine onde øyne på henne, og dermed hadde "snatched" hennes "private part", slik at hun ikke fikk tisset.”

Daniel hilser alle lesere