|
å handle fiskeutstyr. Sportsfiskeren er snill med fisken
og slipper den ut etter morroa. Altså etter de har fanget
den, og fått makta over den. De har erobret en fiskefant,
og jo større fiskefanten er, jo mere macho bliver jo da
følelsen. Når vi nærmet oss Sør-Portugal
ble vi mer kjent med begrepet "big game fishing." Rike
portugisere med store mager + bart, stor "big game"
fiskebåt og et meget stort utvalg av fiskeutstyr ble raskt
normalt å treffe på. Navn som marlin, tuna, whitefish
og gullmakrell blir man fort kjent med om man viser interesse
for en bedre middag med fersk sprellende fisk stekt i Daniels
lekre oljeblanding, cajunkrydder, hvitløk, løk,
rosmarin og rødvin. Tuna var den vi ventet mest på.
Når den kom havnet den direkte i panna, samme hvilken tid
på døgnet. Vanvittig god smak, kan ikke sammenlignes
med noen annen type fisk. (Cassiopeia anbefaler tuna.) Man fanger
den på wobbler eller på stor hekle med gummiblekkspruter
når båten gjør en 6-7 knop. En annen mulighet
er å lære seg det velkjente språket tunis. Er
man kjent med dette språk blir alt mye lettere. Alle tunaene
i Atlanterhavet snakker nettopp dette meget sleipe språk.
På nattevaktene er det på ingen måte uvanlig
at en og annen tuna spretter ombord på Cassiopeia og slenger
noen gloser på dette sleipe språket tunis til den
trøtte vakta.
Kenneth
Dagene forløp uten at noen av oss kunne si hvilken dag
det var eller hvor mange dager vi hadde seilt. En titt i kalenderen,
og det var klart for oss. Det var den femte dagen, det var den
dagen det skulle skje noe.
Etter alle disse dagene i stille vind, var det på tide med
litt action for mannskapet. Kenneth er på vakt mens himmelen
forandrer seg til et svart teppe i sør-vest, en front bygger
seg opp. "Vi rever storseilet" sier Kenneth, skipper
Sigurd på standbye svarer: "Å, sier du det?",
stikker hue ut av luka og utbryter: "Ja, vi rever NÅ".
Seilet reves i en fart, og et par bølger senere ligger
båten godt på sia og den gode knirkelyden høres
godt under dekk. Båten skyter fart, 5-6 knop på kryss.
Plutselig er det behov for alle mann på dekk; en på
roret, to på hver sin fiskestang, og en bak kamera. Det
er fisk på to av snørene vi alltid har ute når
vi seiler. Minutter i spenning følger mens regnet bøtter
ned på et mannskap som ikke har fått på seg
regntøyet i tide, det er varmt.
Fronten passerer og vi spiser tunfisk. Vinden skifter stadig
utover natten, og det virker plutselig mer fristende å seile
til Madeira. Men vi bryter vårt løfte om å
ikke seile på kryss og fortsetter mot Canaria. Ny destinasjon
er Isla Graciosa, en tilsynelatende øde øy rett
nord for Lanzarote, bare stein.
Geografien her består av vulkansk fjell og det er ingenting
her som kan minne om et svaberg i Norge. Vi er ikke triste av
den grunn, med vann som er varmt, klart som krystall og fult av
fisk som iallefall jeg kun har sett i dyreforetningen eller i
magasiner, blir det ikke vrient å nyte livet.
Sigurd som nærmest har pustet mer gjennom snorkelen enn
oppe i fjæra, fant på en undervannssafari en tolvarmet
blekksprut, en "pulpo", som gjemte seg bak en stein.
Da han etter et minutt var tilbake med en spesiell blekksprutsluk
gikk øynene tre ganger rundt i gluggene på offeret
som gikk rett i fella. Kenneth sto på land og halte inn
herligheten.
Graciosa virket for oss som en ferieøy forbeholdt beboere
fra de andre Canariøyene, pluss noen langturseilere selvfølgelig.
Yachthavnen var gratis og det virket som ingen myndighet var tilstede
i havna, strømmen forsvant i 1995, de offentlige toalettene
var ute av stand til å sluke noe som helst og søppelbøttene
var gjemt under hauger av søppel.
Ellers var det et hyggelig sted vi gjerne kunne slått ihjel
litt tid med å forsøke bølgesurfing, mange
ungdommer var her nettopp for å surfe.
Alikevel reiste vi derfra på kvelden 23. september. Daniel
har nemlig en kjær han gjerne skulle treffe i Las Palmas,
så det er ingen bønn.
En svak bris fra nord-øst bringer oss de 120 nautiske mila
fra Graciosa til Las Palmas på 1,5 døgn.
Her på Grand Canaria skal vi altså være i ca.
to uker, med havet på alle kanter og øyas høyeste
punkt på nærmere to tusen meter skal vi nok få
til litt gøy. Vi har startet første dagen med å
leie en Jeep 4wd... følg med i neste episode...
Markus
Jeg må bare få med noe brutter'n glemte, de som skal
til Isla Graciosa må nok passe på hvilke damer som
tilhører hvilke karer når det spelles opp til dans.
Den eneste kvelden jeg la meg tidlig havnet resten av mannskapet
i slagsmål med den spanske armada: Sigurd var meget løs
i dansefoten, tok plutselig imot et par slag så Markus måtte
stille seg i kryssilden. Resten måtte Kenneth kaste omkring
til respekten satte seg. Det er godt den lille båten Cassiopeia
har et stort og lojalt mannskap. Det jeg vil si dere er at Sigurd
muligens vil ha varierende ansiktsfarger på de kommende
bildene.
Når det gjelder bilder på nettsiden kommer de ofte
senere enn selve teksten, så man kan gå inn på
gamle reisebrev på nyheter for å se slideshow på
høyre side av teksten.
Daniel
|
