De skulle sørge for at alle i Norge fikk beskjed om at vi er hele og friske. I og med at de to journalistene var på ferie fikk de låne vårt dv kamera for å få tatt bildene, som bekreftet vår eksistens, raskt via nett til VG's desk.
Når alt kommer til alt så er all PR god PR for oss på Cassiopeia, 2000 besøkende på nettsiden på en halv dag og en helside i VG, ikke dårlig.
Vi sliter litt med kjendisstatus her ute i sjøen, det første folk sier er: Hei, var det ikke dere som var etterlyst? Ja, ja det må vi bare leve med, litt pinlig er det og, at redningstjenesten har vært engasjert mens vi har vært på stranden og sett på de flotte jentene.

Været er helt fortreffelig men badetempen er faktisk verre en det vi hadde i Norge før vi reiste. Golfstrømmen ligger her for langt vest for at den varmer vannet skikkelig.
Dermed setter vi nesa sørover, til Bayona. Utenfor Bayona finnes det noen fantastiske øyer, med fin strand men en forferdelig torneskog. Det fikk vi merke når vi absolutt skulle opp på den høyeste toppen. Ville kaniner var det også store mengder av, men vi fikk ikke gleden av å la Daniel brase noen flådde kaniner i pannen, de var for raske mens vi var for trege. (Vi var i et naturreservat og til og med tanken var ulovlig å tenke.)
Badetempen er ennå ikke helt der vi vil ha den så vi drar snart videre, sørover, sørover.
Kenneth tar forøvrig en tur i land noen dager med Ole, en av reisefellene på Los Mongos. Vi treffes igjen i en havn sør i Portugal, Lagos.
Vi kommer til en stille havn, natterstid som vanlig, Cascais utenfor Lisboa. Her får vi tilgang til Internett og outlook'en vår, vi får enormt med respons, nettsiden er i ferd med å eksplodere. Vi er ikke helt klar over hvilket oppstyr som herjet i nyhetsmediene hjemme i Norge.

Mens media har laget litt styr av en enkel misforståelse skulle vi gjerne få litt resultater på prosjektsiden, tenk om medieinteressen var like stor når det gjelder temaer rundt økologi! Foreløpig har vi ikke hatt tid til å beskjeftige oss med temaene våre, men her i Portugal har vi fått kontakt.
På en liten vandring i byen kommer vi over det vi i Norge kunne kalle en Helios butikk, bortsett fra at de ikke hadde grønnsaker. Vi smetter innom og finner faktisk mange av de samme produkten som Helios har, for eksempel Tartex og Weleda. Kjente produkter for oss øktbroilere som er matet med slik mat omtrent som franske gjess!
Sigurd og Daniel tar en prat med innehaveren for å gjøre litt research angående økologiske foretak i nærmiljøet. Området rundt Cascais er nærmest ørken, men han formidlet kontakt med et infosenter for økologi, via dem fikk vi kontakt med Mr. Niels som visselig er økobonde i sør Portugal. Sigurd ringte Mr. Niels og han ønsket oss hjertelig velkommen, så da er vi på'n igjen, atter sørover.

Vi er rimelig keene på å få litt jord mellom fingra
Unnskyld oss fra gutta på dekk

Markus