Han spør om toppfarten på Cassiopeia, og jeg svarer stolt og naivt 15,8 knop! Han tindrer sterkt, og en bris får hengekøya til å vugge i takt med havoverflaten. Han virker overrasket over toppfarten på skuta. Han forteller videre at hvis du deler avstanden 1738 nm, som tilsvarer avstanden fra Gambia (Afrikas vestkyst) til Recife (Brasils østkyst) med 15,8 får man 110 timer, ca. 4 døgn. Altså, deler du avstanden med farten, får man svaret i tid. Hva er tid? Jeg forteller at gjennomsnittsfarten på Cassiopeia er 4,9 knop, og at hun til nå har seilt ca. 12 000 nm. Han sier at hvis jeg deler 12 000 på 4,9, får jeg 2448 timer, som tilsvarer 102 døgn, dere har seilt halve kloden, vært borte 1 år og 4 måneder, og dere har seilt båten aktivt i 102 døgn. 102 av 485 døgn!. Jeg ligger og tenker litt; jeg undres over systemet, og hvordan konkret lærdom kan gjøre mennesker til tider for systematiske. Hva med alt i universet som mennesket ikke kan måle med tall, og fenomener vi ikke vet noe om, f.eks. det metafysiske. Jeg spurte hvorfor han var så opptatt av menneskenes tallformler, og hvordan vi med våre skapte systemer kunne falle under hans interesse? Jeg tok uka som eksempel, fenomenet uke er skapt av mennesket, den deler en (måne)dlig syklus i 4 deler, menneskene i gamle Sovjet prøvde med 5 dagers uker, men mislykkes. Kosmos forteller: ”Det er tydelig at dere på seilbåten Cassiopeia har undret dere en god del under (melke) -veien, i tussmørket om natten, under stjernehimmelen, under havoverflaten, og i en hard kamp mot en tørrskodd odde. Og kanskje har dere tatt opp temaer til frokost sammen med tunfisk på boks og sardiner, etter en lang natt med store undrende tanker i et lite grublende guttehode. Det virker naturlig å prøve å gripe dybden i menneskers naturlige og unaturlige sykluser, og hva som for mennesket er en naturlig og god syklus. Eller i hvilken grad mennesket skulle være opptatt av dette temaet, tatt det til sitt hode, betraktet, og hvor balansen mellom konkret kunnskap og ”uhåndgripelig metafysikk ligger.” Kosmos, altets store dynamiker, tenker jeg, han fortsetter; ” Jeg vet at Cassiopeia har sin egen tid, og at hun prøver å hjelpe menneskene fra tidstyvene! Hvis dere har vært ca. 3 mannskap ombord den største delen av tiden, har hver og en av dere tilbragt 816 timer på vakt, og etter solnedgang, under det tindrende stjernetak, før soloppgang, 408 timer. Hva har det gjort med dere?” ...med oss?
|
ET URVERK TIL (BE)UNDRING
22. mars 2003
.....................
Panama
Jeg ligger i luften, på styrbord side av Cassiopeia, lett over havoverflaten
svever jeg i min hengekøye, jeg skuer opp og ut. Skuta ligger i en
liten lagune, på sydsiden av en øy, uten for Panamas kyst. Kosmos
legger mørkets teppe over havet og taler til meg. Han forteller historier
om det uendelige. Han forteller om tidsbegreper og forskjellige metoder vi
mennesker har funnet opp, får å gjøre det lettere å
reise på havet, navigere, metoder å dele opp jorden på.
Han sier at kula er delt opp i sirkler, så humrer han litt før
han taler og sier at hver grad på en storsirkel rund jorda tilsvarer
60 minutter, og ganger man 60 med alle de 360 gradene rundt jorden, får
man til svar; 21 600 minutter. 1. minutt tilsvarer en nautisk mil, 1852meter.
21 600 er lengden rundt kloden i nautiske mil.


