|
Tidlig om morgenen kom om vi inn til Falmouth, omtrent det første
vi fikk se var to norske seilbåter. Den ene var Los Mongos
med de tre karene ombord som vi traff i Dover noen dager før,
den andre båten, en katamaran, var Miranda gutta. Dem hadde
vi stiftet bekjentskap med under forberedelsene i Bundefjorden
i våres. Ett hyggelig gjennsyn. Vi ble raskt en liten norsk
koloni i yacht havnen, det er alltid noe å fikse og forbedre
på skuta, så det ble mye mekking og modifisering den
dagen.
Vi gjorde oss klare til å krysse Biscaya, havet med de
mange mytene om stygt vær. Ovefarten tar som regel 4-5 dager
i god vind. Det var meldt meget gunstige forhold de nermeste dagene,
men alikevel forberedet vi oss på at turen kunne ta opptil
åtte dager. Vi fyllte mye vann og Daniel kjøpte et
lass med sjokolade.
Om kvelden 25.aug, etter tolv, feiret vi Daniel sin 24 årsdag.
Han fikk faktisk noen fine presanger;
Kenneth hadde laget et røykestativ som Daniel kan ha på
hodet i vannet og ta seg en røyk på god avstand fra
båten.
Tidlig om morgen 26. august la vi fra kai i den hyggelige lille
byen. Det blåste friskt fra nord og nord- øst og
Cassiopeia skvatt sørover i to døgn. Det var riktignok
vindstille et par timer den første dagen, da dro vi inn
et lass med makrell som vi spiste til middag. Under middagsforberedelsene
er det ikke alltid vindstille, Daniel har da problemer med å
holde maten i gryta. Han er en dyktig kokk til sjøs, i
Falmouth var han faktisk kokk for hele den norske kolonien.
Vel, tilbake til Biscaya, hele turen var totalt uten dramatikk,
det var en vakker naturopplevelse. Vi fikk både sett delfiner
og hval. En morgen lå det horngjel på dekk, ingen
av oss aner hvordan den havnet der.
150 nautiske mil fra Spania fikk vi besøk av en forblåst
liten spurv. Jeg hadde rorvakt fra 4 til 6 om morgenen, plutselig
satt det en liten spurv på armen min, det var tydelig av
det ikke var en sjøfugl. Senere satt den på spinnaker
bommen og på fiskestangen, det var tydelig at den var sliten.
Plutselig var den vekk, like umerkelig som den hadde kommet.
Dagen etter dukket den opp igjen, gutta ga den litt mat og den
kvikna til, den fløy rundt ombord og fanget fluer og to
møll. Ganske freidig fugl, den satte seg på kinnet
til Kenneth som lå og sov og på tauet til Sigurd som
øvde seg på knuter. Utover dagen hadde dan vel samlet
såpass med krefter at den fløy sin vei.
Da vi ankom La Coruña traff vi igjen gutta på Los
Mongos, de ankom en time før oss og hadde seilt en kurs
nermere kysten, egentlig rart vi ikke møtte dem utpå
bøljan blå. De hadde også fått besøk
av en pjuskete spurv, den hadde gjort landkjenning på båten
deres, det var nok litt langt inn til land ja. Spurven, som vi
kalte Mons, fikk sukkervann av gutta på Los Mongos, den
kvikna til. Etterpå fikk den to sommerfugler men da måtte
den bøte med livet, helsa kan ikke være helt i orden
på den skuta.
La Coruña er en nydelig kystby, med klipper og sandstrand,
et virvarr av gamle trange gater med flotte spanjoler.
Her vil vi være et par dager, må slappe av litt også
etter den maratonseilingen vi har drevet med siden vi reiste,
har jo knapt vært i land.
Men nå er vi over Biscaya så nå har vi bestemt
oss for å bruke litt mer tid på å gjøre
litt øko-explorings.
Markus
Gutta på dekk hilser; spanske kvinner er meget vakre
|
