I CONGRESSEN MED HJORTEFOT

6. februar 2003
.....................

Boca Del Toro
Vi kom tilbake fra skogen midt på dagen, og skjønte fort at det var noe i gjære. Alle viste hvor vi hadde vært, og var nysgjerrig på hva vi syns om turen. Vi ble tipset om å ha på oss langbukser, uten å forstå helt hvorfor. Grunnen var innkalling til Congressen, og det gjelder å kle seg sømmelig. Jeg hadde bange anelser. Magefølelsen var helt klar, vi hadde gjort noe gærnt. Det får konsekvenser, det har lærerne på skolen lært oss. Markus og jeg ble satt på tiltalebenken, vi hadde med ordbok og press i langbuksene. Tærne gravde nervøst i sandgulvet, hva hadde Hjortefot og vennene hans forberedt for oss.

Congressen er landsbyens største hus, den har lave bambusvegger og palmebladtak. Fire dører fører inn i storsalen. Midten av congressen er åpen, der er det spent opp hengekøye til Sahilaen. Resten av forsamlingen sitter på grovt tømrede benker. Gulvet er av sand og belysningen er dempet. Congressen brukes som Ting og til seremonielle anledninger. Sahilaens oppriktige interesse for en sak er ikke alltid like lett å bedømme der han ligger i hengekøye med trailersjåførcaps og solbriller på. Det var her vår skjebne skulle avgjøres.

Det ble gitt en lang detaljert presentasjon av saken på spansk, og vi var like langt. Språklige misforståelser er fast krydder i hverdagen, stunden ropte etter tolk. Det ble ordnet to misjonærer. Etter en del frem og tilbake kom følgende frem: Folk vi hadde møtt på veien hadde snakket sammen og mente at jungelturen var et overtramp av sahilaen Alfaro. Congressen hadde hatt jungelturer opp til diskusjon og var ikke helt enige ennå, en avgjørelse i congressen er kun ferdig når alle er enige. De var klar over hvilken turist perle de besitter og ønsker å åpne det opp. Det vil de gjøre i Kuna tempo og på deres egne premisser. Vi ble forklart at vi måtte nok betale ti ganger så mye som den opprinnelige avtalen, de la til at positiv og negativ tilbake melding var de også interessent i.

Etter hard megling, slapp vi unna totempelen, skalpering og konebytte seremonier. Forsamlingen virket fornøyd med prisen, og vi var en opplevelse rikere. Markus holdt en inspirert takketale der han uttrykte et ønske om at kunaene skulle bevare deres særegne levesett så også hans barn kunne besøke landsbyene under palmene. Barna våre var hjertelig velkommen, vi ble lovet at våre etterkommere kunne gifte seg med en Kuna.

For å unngå flere innkallinger med tilhørende hjerteklapp og søvnløshet, informerte vi congressen med at vår nygifte guide skulle få gaver og ikke dollar som takk for turen.

Gaveliste: Sigurds hengekøye (ekteskapsseng for en kuna), 10 poser tørrmelk, og en pose popkorn mais.

Kunaene har regjert sitt rike i flere hundre år uten at andre interesser har klart å ødelegge deres levesett. Fremtiden bringer dem mange utfordringer som de sikkert kommer til å løse i et makelig tempo og på beste måte. Jeg håper at denne tilværelsen, der det eneste du trenger å bekymre deg over er en kokosnøtt i hode og en uklarert jungeltur, vil bestå i lang tid.

Cedric