Los Roques

Neste mål var øygruppen Los Roches. På seilasen dit fikk vi barracuda på kroken. Markus spente på seg fiskebelte og dro inn beistet. Den fikk en skvett rom straks den kom ombord, det øker smaken og kokken slipper å marinere filetene.

Vi seilte inn til Los Roches morgenen 25 aug. Unngikk rev og grunner (det er mange av dem), og ankret opp på Francisquies, en lagune med klart vann og deilige hvite strender.
Los Roches er Venezuelas perle. En øygruppe på ca. 15 ganger 25 nm beskyttet av en revbarriere langs øst. Området er spekket av øyer, noen med vegetasjon, og andre kun av sand. Rundt og mellom øyene ligger det rev. Revene er bebodd av fisk i alle regnbuens farger. Barracuda, hai, rokker og skilpadder er også vanlig å se. Det er fortiden en skilpadde som bor underbåten. Markus har kommet frem til at norske zoologer gjorde en dårlig jobb når de valgte navn til skilpadden, han har omdøpt den ”panserbjørn”.

Hele øygruppen er nasjonalpark, og det er en av de få øygruppene i karibien som kan sammen lignes med en stillehavsatoll. Vi hadde fått beskjed om at det var fem forskjellige kontorer som måtte besøkes i riktig rekkefølge, for å kunne nyte et 14 dagers opphold. Kenneth fikk beskjed av mannen på kystvakta, at kapteinen hadde bursdag dagen etter og de manglet rom til kalaset. Han ble ikke invitert på selskapet, han følte derfor ikke noe større lyst til å bidra på spleiselaget.

Aktivitetsprogrammet og oppholdet på Los Roches, var på forhånd fastlagt. Planen var å kite inntil vi kunne gå ”upwind and jump already”, viktige elementer ved sporten. Det tok oss en knapp uke å slite ut to kiter, så ferdigheter innen sporten øves kun i drømme, der vi alle er eksperter.
Vi tok med oss en engelsklærerinne og dro på oppdagelsesferd blant øyene. Det er store deler av øygruppen som ikke er kartlagt. Det ga oss en unik mulighet til å teste det nye ekkoloddet: kjølen. Den gir best utslag på korall, sandbunn, og vises også på displayet.

På øya Dos Mosquises er det et forskningssenter som skal besøkes. Det drives intense studier på skilpadden. De klekker ut egg og holder dyrene vernet det første leveåret, før de slippes fri. Forventningene var høye til den intense vitenskapelig aktivitet vi hadde mulighet til å overvære. Det eneste spor vi så etter forskning var et hus med store kar, der skilpaddene levde. Besøkelsestiden var nøyaktig 30sek, etter det kom samtlige gester ut i vill krigsdans og kastet seg i vannet med ”Donald Duck fart.” Det var flere sultne mygg en skilpadder der inne. Vi så en fullvoksen skilpadde på vei inn til øya, den svømte, var lysebrun og ca. en meter lang, vi så den i overflaten helt til den fikk øye på båten. Panserbjørnen tok en kikk og dykket i dypet. Dagene på Los Roches går mot slutt. Cassiopeia tar med seg besetningen og seiler videre vestover.

Hasta luego

Førstereis, Cedric