”Big blue ferry”

Vi ankom Tobago, Scarborough, kl 2200 natten den 31 april. Motoren ville ikke starte, vi nærmet oss waypointet, og det var fortsatt usikkert hvor ankerringen var, vi så en ferge helt innerst i havneområdet, ellers hadde vi kun et kart i altfor stor skala til å kunne se detaljer over havna. ”Der!” vi så moloen, og fikk akkurat riktig med vind i seilene til å lirke oss rundt moloen og legge Cassiopeia mellom to båter på ytterkant av ankringsområdet. Vi slapp ankret, men det ville ikke feste seg, det var sterk strøm og vind og vi drev 10 meter ut i havnebassenget, og 10 nye meter. Nå var vi altfor nære skipsleden til den stor ferga innerst i havnen, hva gjør vi nå!? Vi prøvde på ny og starte motoren, uten hell. Jeg kalte opp ferga på radioen; ”big blue ferry, big blue ferry, please come in, over.” Etter kapteinen på ”big blue ferry” hadde pilt seg godt i nesa, svarte han; ”what is your problem?” Jeg besvarte hans spørsmål så høflig som jeg kunne, og hadde lært av mor og annet godtfolk, forklarte situasjonen slik den var. Hans svar var enkelt ”you have to move!” Det var blitt mørkt og klokka var blitt nærmere 1130, vi så fortsatt ingen utvei, og det kom mange morsomme ideer fra mannskapet om hvordan vi kunne prøve og flytte oss tilbake til ankringsplassen. Vi så at ”the big blue ferry” kastet loss og gjorde klar for ”off.” Kapteinen ropte oss opp, og vi håpet nå på en mulig utvei. Ut fra vår søte VHF kom det en rusten stemme med; ”you have to move, now!” Jeg beklaget og svarte med at det var smalt med utveier ,og at kystvakta kunne bare hjelpe oss tidligst dagen etter så vi måtte desverre bli liggende der vi lå. Da kom det; ”ok, you take the risk!”

Sigurd på nye eventyr

...snipp, snapp, snute, så var det seileventyret ute. Kaptein Hals har forlatt Cassiopeia. Gutten med falkeblikket har lagt ut på nye eventyr. Kjærligheten kom til ham i Natal, og etter det er det kun den hellige ånd som vet hva fremtiden vil bringe til han. Lykke til bror!
Takk for et godt år Sigurd, sees!

Crew på ”Moon Song”, Angostura Tobago regatta week 2002

Båten jeg og Markus var crew på var en Halberg Rassy 42. Crewlista så slik ut; Speedy (en lokal rasta), Harry (19 år, fra England og Tobago), John (investor og multimillionær, fra England), David (Kaptein og eier av skuta ”Moon Song”, gift med Peta), Peta (skrikende kone og admiral på ”Moon Song”)

Vi stilte i Comfort Cruising Class, og hadde 8 båter å konkurrere mot. Etter fire dager med fire etapper endte vi på en 2. plass. Vi fikk innblikk i regattaens glamorøse og pompøse verden, hvordan mennesker ter om seg med øl, rom, damer, og store båter.

Cassiopeia i paradis

”Welcome to paradise” sa fiskerne på moloen i ,Charlotteville, når vi kom padlene inn med dinghyen.
Vi fikk en hai like utenfor ”Man of war bay” som vi måtte dele i to. Grunnen var at vi måtte lønne en tysk mann som tauet oss inn i bukta, forbi ”pirat bay” og inn til Charlotteville. Vi hadde ikke fått start på motoren på vei inn, så han tauet oss inn gjennom et lunt belte og vi kunne la ankeret fare 40 fot gjennom deilig krystallklart vann. Restene av haien ble to dagers middag hos ”Lion”, en lokal fisker som inviterte oss til middag. Det ble en lekker bakt hai, brød frukt og masse deilige grønnsaker.

Nyt våren til det ytterste!

Kenneth

 




 

Home
De frivillige
Prosjektet
Reisen
Partnere
Oversikt
Kontakt oss

CARIBISK TILFREDSHET

28. mai 2002
.....................

Djeveløyene utenfor Franske Guyana

Vi kastet oss i vannet, det var grytidlig på morgenen. Den nye øya var Ila de Royal, en av tre øyer som også går under navnet, Ile du Salut, også bedre kjent for navnet, Devil Islans. Som tre våte kattunger klamret vi oss fast til en palme og entret øya.

Vi kom opp på en høyde og tittet ned på Cassiopeia, hun har til nå gjennomført en fantastisk oppgave, hun har til nå mere en 8000 nm bak seg. Uten ekkolodd, dass, ovn, babord lanterne og ustabil påhengsmotor er det fortsatt god driv i skuta.

Vi fikk vårt første møte med palmeråtter, de var overalt, spiste kokosnøtter selvfølgelig, og hoppet ellers rundt som en type mini kenguru. Pippilangstrømeapekatter så vi også, dere kjenner vel Astrid Lindgrens Mr. Nelson? Ellers var det et yrende liv med diverse andre levende kryp på øya, antagelig hvis pga. øyas økologiske mangel på predatorer.

Vi nådde toppen, og der møtte vi en av de 7 øybeboerne. Hun fortalte oss historien og sannheten rundt Papillon og hans rømningsforsøk. Sannheten er det dere; Papillon var aldri fange på djeveløyene, han jobbet som sekretær på et fort på Royal, og han sonet sin straff på fastlandet, Franske Guyana. Han skrev boken etter sin soning. Mange av historiene som boken forteller er nok likevel sanne, og riktig nok like djevelske. Djeveløyene er mystiske og skumle, og bærer preg av sin fortid som fangeøyer, ruinene av fengslene som fremdeles står der har noe uhyggelig over seg, og sellene er små, mørke og fuktige. Sitat fra, Sigurd, inne i en celle: ”klart man er kriminell om man holder et menneske innesperret”

8 - 9 knop mot Tobago

Cassiopeias rekordseilas, det har aldri gått så fort, og jeg hadde mitt 25. fødselsdag på havet. I god vind og 3 knops strøm fikk jeg masse presanger og sviskepai, en vanvittig usedvanlig solnedgang med spekkhoggere som jaktet enorme tunfisk. Takk Markus og Sigurd, takk store ånd, sol og måne, takk.

Linker