C : a : s : s : i : o : p : e : i : a

Å slippe taket i byrdenes tunge blylodd og fly med lette vinger inn i fantasiens verden, med en helt vill fargesprakende kostyme som man bare føler seg som et gledesobjekt som har kommet til jorden for å spre glede mellom menneskene. Et speilbilde av jeg’ets fritenker vekkes til live når kyllingen blir blåst opp mot den blå himmelhvelvingen. Det er fantastisk å se disse dager i året der menneskene for en gangs skyld ikke prøver å kopiere hverandre som bleke utstrakte kropper i små egne tropper, skremt som forsinkede neandertalere av forvirra tvangstanker, villedet av den store Ariman.

Med så mange halvnakne og sexy kropper i en trang bygate som bader seg i solsteken, svetten renner, forfriskninger er tilgjengelig overalt, stemningen er overbærende, hete blikk utveksles mens de erigerte vannkanonene er ladd.

Rusa som en villhingst, langt inne i folkemengden, der var målet, jeg sende en stråle iskaldt vann rett inn i en fager brasiliansk puppekløft: (leses med damestemme) ”What is your nami?” , ute av meg selv ble jeg dratt i kragen og fikk et prinsessekyss som fikk hjertet til å hoppe en ekstra gang, eller stoppet det? Resten av dagen fulgte sjelen min kroppen så godt den kunne, sinnet var i karnevalsmodus.

Musikken er bærende for stemningen, alle kan sangene utenat og synger av full hals og hopper i takt. Gaten er ikke stor nok, folk henger ut av vinduene på husene, skum fra sprayboks og vann flyr over hodene og alle blir våte, karneval er vannkrig i Olinda.

Jeg får en stråle i nakken og snur meg i ren refleks og ser rett inn i et smilende fjes, en dame i frekk sykepleier kostyme, det er kommunikasjon, det flyter, alt flyter.

Man kan også bli sulten av all moroa, grillspidd med marinert biff og kylling og grillet mais er brasiliansk helsekost, karneval er jo opprinnelig en skikkelig kjøttfest. ”Carnival”, carne betyr iallfall kjøtt... I ordboken til Sigurd står det oversatt til engelsk: Carnival n organized festivities;revelry.

Karneval er også gatebarnas karneval, vi har ikke vert lenge nok i gatebarn-landet Brasil til å forstå deres tilværelse og triste liv. Og selv om karneval er en fest for alle er det trist å se de unge barna dansende i gaten i sin limrus.

På mange måter har vel karnevalet, som så mange andre ting, blitt en fest for de rike og vellykkede. Altså en stadig og vedvarende urettferdig verden, vil det alltid være slik? Det avhenger av vårt mot, oss som lever i nåtiden, våger vi å bryte med gamle konvensjoner og kjempe for verdighet?

Dette opptar et helt nytt tema, men det jeg vil si i øyeblikket er at karneval er en begivenhet med dimensjoner langt utover 17. mai, som har litt av samme gangen: hornmusikk, tog, mat... men dog med et helt annet budskap, et budskap som iallfall i den yngre garde er i en utvanningsfase.

Det handler om party!

Skrevet til ære for Øystein Hygen, som etterlyste ”mer kvinner, rom og sjømannshistorier” i reisebrevene.

KARNEVAL, EN OVERSANSELIG FESTIVAL

25. februar 2002
.....................

Vi seilte rett inn i en by som formelig sto og ristet av karnevalsfeber, over alt hvor vi så og sto var det ingen ting som sa at her var det ro og få på en del dager.

Folk vi traff stotret febrilsk på den engelsken de ikke behersket:

”Are you staying here for the carnival? Here it is the best, in Recife. Muito, muito boa!”

Ok vi blir her, tenkte vi og det skulle vi heller ikke angre på!

Når karnevalet starter? Jeg tror brassene tyvstarter et par dager for hvert år som går, og etterdønningene er heller ikke til å unngå. Det er som en gummikule som aldri slutter å sprette, og under karnevalet opphører tyngdekraften totalt så da flyr gummikula helt uten jordiske lovmessigheter.

Gleden ved å feire karneval et sted som dette er at man deltar i festen uten å betale en dyr billett og blir plassert på en tribune for å glo på kostymetåget som rykker frem i gaten. I Recife er karneval en folkefest, er du turist her gjør du det beste du kan, kle deg ut, følg godt med på brassene og tren på trinnene til karnevals -slageren Frevo som fødes ut av hornmusikkens blikkorkster som velter seg gjennom byens gater. De er over alt, man slipper ikke unna. Tromme korps også rykker frem i byen, store trommer med dyp lyd blir slått kraftig av stikker så tykke som grillpølser.

Da Cassiopeia kom trillende på hjultralle ned hovedgaten i gamlebyen for fulle seil med pynt og stas ble det spandert Carperinja på hele crewet. Vi ankret opp i en uterestaurant, slang dreggen i drinken og lot inntrykkene strømme inn fra sør. Carperinja er lokal sprit med krunshet lime og rørsukker nederst i glasset, vi skjønte raskt at vi måtte reve noen seil.

Karneval i Olinda, en liten by kloss inntil Recife, skiller seg ut fra det øvrige med sin ungdommelighet og spontanitet. En varmblodig folkefest et hvert menneske på vår klode kunne trengt å oppleve.