C : a : s : s : i : o : p : e : i : a

Sitat fra loggboken:

5. dag dato 17.01.02
Posisjon kl 19:02 Z
N 08°59’6 - W 023°07’7

I løpet av natten har to wobbler forsvunnet + en havflue (fiske kroker). Kenneth forteller at Goethe er sanseverdens store apologet. Kenneth klager over at flere har begynt og lese samme bok som ham. ”Mennesket og naturen”, er en bra bok tror jeg.

Speilet er borte, Daniel etterlyser speilet for han skal trimme skjegget.
Daniel.

I det vi var ute av havnebassenget i Banjul var Kenneth fremme med fiskekassen ..... den ene wobbelen etter den andre forsvant, snøret røk, krokene ble bitt i stykker.Og fisk til middag ble det ikke.

Nok er nok sa Daniel kokk! Han tok fram et 8 mm tykt tau, bandt den største havflue-kroken fast i enden, tampen bandt han fast i kryssholtet.

Fisk ble det, kokken måtte stryke alt annet fra menyen. Vi spiste fisk, bare fisk, med saus og uten saus. Tunfisker og gullmakreller. Det ble litt mye fisk, så vi dro inn snøret og seilte noen hundre nautiske mil ut snøret ute.

Vi krysset ekvator i rolig vind.

Ett par dager senere, sitat fra loggboken:

Dato 25.01.02
Posisjon kl. 19:12 Z
S 01°59’00 - W 029°29’00

SØ passaten har nå hentet oss inn. Den begynte flaut i går kveld og stabiliserte seg i løpet av natta. Så endelig har det begynt å fosse om baugen på Cassiopeia. Det bærer fremover i 4,5- 6-5 knop. Cumulonimbus skyene bygger seg opp i øst- store og mektige mesker de seg i tropesolen.

Dagens middag; tunfisburger med hjemmelaget majones.

Kenneth kommuniserer med containerskip (19.48 Z), amerikansk med kurs for South Afrika.
Sigurd

Termikk, biodynamikk og Atlanterhavsmystikk

”Spør meg om hva jeg følte, og jeg greier ikke å si det, men jeg vet hva det var” -Augustin

Atlanterhavet, tilværelsens utholdelige tyngde. Fantastiske tilfredstillelse, dager med ren moder jord, frihet, modig biodynamisk livssyklus, til stor glede for 4 sultne guttesjeler.

Sterkt religiøse ankom vi Brasils østkyst, Brassenes hjemland. Overfarten hadde omformet oss og satt oss inn en meget ”tilstedesær” modus. Spoler man tilbake metamorfosen til dag 15 på Atlanterhavskryssen, vil man tydelig se et sterkt preg av vann, både under, over og inne i båten. Vi sanket 10 liter friskt deilig regnvann på 7 forfriskende minutter. Sitat fra loggen dag 15; ”Mer tordenbyger og vann inn i forpiggen. Kursen vi seiler bringer oss mot Recife isteden for Salvador. Skarp slør.” Det var mere en tydelig at vi var preget av våre elementers nærvær, hvert sekund vi beveget oss, observert på vårt Globale Posisjon System, var som nyfødte og aldri har de vært så tydelige og så nære.

Varm luft i en ”boble” stiger opp og temperaturen synker 1 ° C p.r. 100 meter, bak Cassiopeia. Luften kondenserer på duggpunktnivået og blir synlig. Skyen som nå er blitt små dråper og som stadig blir flere ligner mere og mere en stor hvit sopp som stadig stiger opp mot himmelhvelvingen. Hastigheten på den stigende varme luften ”i boblen” avhenger av forskjellen på temperaturen mellom luften inne i ”boblen” og luften rundt. Den er mørk i underkant, en typisk cumulonimbus, den kan ha en fart på 25 sekundmeter, det resulterer i to rev i seilet og dusj på dekk.

Små seilende skip krysser forbi oss, de er gjennomsiktige, oppblåste og de lyser fiolett og purpur, ”det er nok årssammenkomst for de rosa hårspenne- manetene på Kapp Verde”, sier Markus, og tisser en lang stråle urin ut i Atlanterhavet retning sørøst, med ”vannkanoen”. Karnevalet står for dør i Recife.
Kenneth

GAMBIA - BRASIL 1700, NM 17 DØGN

19. februar 2002
.....................

Avreise 13. januar 02 14.00 Z

Sitat fra loggboken:

Dato 14.01.02 kl 02:56 Z
posisjon kl 02:56 Z
N13°33’6 - W027°18’7

Rolig vind N, bølger fra N og NW. Sigurd er på vakt. Morilden gløder i kjølvannet. Både Daniel og Markus fortalte at morild og små fisk var årsak til høy puls og rådvillhet. Med jevne mellomrom seiler vi inn i store flak med morild som lyser opp når båten seiler igjennom. Karlsvognen tindrer klart på himmelen, Stellapolaris minner om Norge og venner der hjemme i kulden. Stjernen Arcturus har steget opp over horisonten.
Sigurd.

Stort mer er det ikke å si. Uten om komplikasjonene vi hadde med roret de første døgnene. Festet mellom rorkulten og rorstangen var blitt så gammelt at vi hadde fått laget nytt i Gambia. Andre dagen da vi begynte å komme ut i sydligste del av kanari- strømmen merker Daniel at det er umulig og få skikkelig rorutslag. Og slik var det vi satt der uten hoved ror og håpet på at vindroret ville stå oss bi, og til Brasil var det ennå lagt igjen. Det hele ente godt, neste dag ble årsak og symptomer behandlet med kløkt og verktøy. Og Cassiopeia var igjen under kommando.

Det første døgnet kom vinden fra NV. Tredje dagen møtte vi NØ passaten, ned med storseilet og fremover bar det med to spridde forseil. Endelig fikk vi bruk for kutterstaget og bambus- spribommen fra Afrika.

Atlanterhavs bølgene kom rullende inn bakfra og vugget oss inn i en døsig tilværelse, en tilværelse bestående av sol, vind og hav. Mange, mange timer gikk med til å observere og leve seg inn i disse elementers møte.

Vi kom aldri rundt neste sving, til en ny slette, til en ny dal, ett nytt åsyn dukket ikke opp, slik drev vi avgårde i vinden og havets makt. Minutter, timer, vakter dager og netter gled over i hverandre, slik forsvant tiden fra Cassiopeia. Igjen var det bare fire gutter oppslukt i øyeblikket, et øyeblikk av sol, vind og hav.