C : a : s : s : i : o : p : e : i : a

For å unngå at 4 sultne røvere ikke skal fly i strupen på hverandre er mat en av hoved faktorene, kravene er høye og jeg kjenner presset.Vi baserer oss på havregrøt, ris, hirse, brød, pannekaker, middagskaker fra HELIOS, litt pasta og litt suppe. Sausene vil som alltid utgjøre smaksvariasjonen, og grønnsaker på boks eller eddik er ikke ille som grunnlag. Her finnes mye krydder og smaksstoffer i naturlig form. Den gambiske domoda-retten lærte oss det: peanøtt smøret har uante muligheter. Ellers har vi fortsatt igjen ca. 35 kg. tørrmat som økomatkongen Helios sponset oss med; godsaker det. Urtete og 5 liter jomfruelig olivenoje skal holde oss i form, forhåpentligvis supplert av fiskefett, da går vi ikke ned for mange kilo.

Parafinkokeren vår fikk ny pumpe i går, den kom sent men godt via et charterfly fra Sverige (intern post) og det helt gratis. Men bortsett fra litt magi og gode kontakter vet vi at noen der hjemme jobbet iherdig for å få det til.

Nå har det vært ruskevær i 3 dager med skikkelig vind og regnvær, når tempen kryper ned mot 20°C kjennes det riktig kaldt!!! Kan det være værgudene som lokker oss ut eller kan det være en advarsel?

Avreise Gambia: Søndag 13.01.02

Kurs: SW mot ekvator og stillebeltet, som krysses rett før 30° W. Der antar vi at ”the doldrums” er smalest. Videre kurser vi SW mot Natal eller et annet passende sted i Brasil. Avstanden er 1800 nm, og båten gjør i snitt 4,5 kn så vi regner ca. 17 døgn på overfarten. Men her kan alt skje!

For de som vil følge med på været vi kommer til å ha underveis anbefales følgende link:

www.buoyweather.com/ klikk dere så inn på SuperCharts, velg område ”syd Atlanteren”

Båten er tungt (over)lastet og mannskapet er komplett, så resten er overlatt til Neptun og Fru Fortuna. Men Kaptein, Navigatør, Styrmann og Skipskokk skal gjøre sitt beste for å skape et uforglemmelig eventyr.

Kast loss! Heis seil! Farvel!

Daniel

Oyster Creek, The Gambia

11. januar 2002
.....................

Cassiopeia har nå ligget for anker her ved Denton Bridge og ventet på oss i snart 3 måneder. Hun river og sliter i ankerkjettingen og vil gjerne avsted, og hun liker at vi nå har tilbragt en uke ombord, mens vi forbereder henne og oss selv på atlanterhavskryss. Vi hadde planlagt en tidligere avreise, men en reservepumpe til ovnen som skulle komme fra Norge i forrige uke dukket ikke opp og vi fikk en uke ekstra til å stæsje ferdig skuta.

Det viste seg at det var nok å fylle dagene med, særlig når tidsbegrepet vårt omformes i en euro-afrikansk metamorfose, med det resultat at GMT oversettes til ”Gambian Maybe Time”. For sikkerhetsskyld regner vi 30 dager på havet og da skal alt være klart, det er jo ingen vei tilbake. Tiden brukes til slikt som: bunkring av vann, bensin og mat; skaffe reserve lyspærer, batterier, veker og parafin; sy på seil, lade batterier, fikse en slarket rorkult, lage nødrorkult til vindroret, skifte olje i gearhuset, løse lekkasjeproblem i en vannsekk, lage ekstra spristake til forseilet av bambus, kopiere kart, ruteplanlegging, sjekke værmeldinger, skrape og børste under båten (dårlig bunnstoff), installere ny cd-spiller, klarere ut hos myndighetene, skaffe mer fiskeutstyr, skrive reisebrev, ringe hjem, bruke opp resten av de verdiløse pengene og mye, mye mer. Ting tar tid...