|
Etter to dager i Dakar var både mannskap og skute klare
igjen, vi var keene på Gambia, og på å møte
Annfinn i tide. Vi valgte å reise til Banjul gjennom Saloum
nasjonalpark, ut i bushen rett og slett.
Jeg må vel si noe om området jeg kaller bushen. På
grensen mellom Senegal og Gambia, hvor Saloum elven har sitt utløp,
strekker de lave mangroveskogene, og sumpene, seg ut over et elvedelta
område oppstykket av mange små seilbare kanaler. Vi
valgte denne veien fra Dakar til Banjul og brukte vel 3 dager.
Underveis seilte vi forbi små landsbyer, stråhytter,
fiskere i piroger og kvinner som plukket østers fra mangrovetrærne’s
stammer. Fuglelivet var fantastisk rikt, synd vi ikke så
krokodiller, flodhester eller barracuda. Kanskje like greit, for
da båten sto på grunn måtte vi flere ganger
ned under vann for å få kjølen ut av mudderet.
Det var grumsete og salt brakkvann med insekter som ga oss en
del utslett. Men alle tær og andre avbitbare kroppsdeler
var fortsatt der til nyttig bruk.
Vi gikk flere ganger på grunn i Saloum elven. Nest siste
gang kom skumringen sammen med høyvannet og løftet
oss ut av mudderet. Vi skulle inn i en smal sideelv, men det var
for mørkt, og vi hadde ikke skikkelige kart for å
navigere, i tillegg hadde ekkoloddet konka ut. Det var tryggest
å ankre opp. Vi sovnet godt, men midt på natten satte
et garn seg i ankerkjettingen, og det bråkte forferdelig.
Ikke nok med det, ankeret ble gravd ut av den sterke tidevannstrømmen
og vi drev på grunn igjen. Vannet var på vei ned og
båten ble liggende mer og mer på skeive. Ubehagelig
natt med lite søvn fordi stash og annet løsøre
ramlet ned i hodet på oss ettersom skråstillingen
på den uforberedte båten økte i takt med lavvannet
.
Dette førte til at vi ble en dag forsinket til Gambia
og møtet med Annfinn, men tatt i betraktning oppstyret
rundt det presidentvalget her den 18. så var vel det greit.
Vill propagandafest, alt av sjapper stengt og 2 drept.
De første dagene tilbragte vi sammen med tidligere omtalte
Gambia-kjenner Annfinn Thuv som møtte oss da vi ankom Banjul
19. oktober. Han skaffet oss en skikkelig watchman, Mussa, en
beskjeden rettroende som passer båten for en beskjeden bunke
penger.
Annfinn har tatt oss rett inn til mange tragiske skjebner, men
også mange flotte historier om fattige som har klart seg
godt. De første dagene her i Gambia har vi reist rundt
med en minibuss og sett skoler og familier, markeder og folkeliv,
og hilst på høvdinger. Det er et høyt tempo
over 75-åringen. Han imponerer alle med kontaktnett og iver,
tidlig opp, spiser lite, prater hele tiden.
Han innviet oss raskt i bumsterkulturens irrganger. En ”bumster”
finner man der turister ferdes; de er unge, hyggelige, røyker
”ganja” og er både ”friend” og ”guide”.
Du er uvitende og loppes om du ikke er forsiktig. Annfinn er helt
rå på det, han er frekk, direkte, ærlig og knallhardt
høflig og gjennomskuer alt i tilleg til at han overrasker
dem med betydelige språkkunskaper. Til og med tar han dem
ved nesen ved å fortelle bukkene bruse på wollof,
som er det største språket! Dere skulle sett ham
veksle penger på svartebørsen, han fikk god kurs.
Jeg tror han liker å gå rundt med oss, en ungdommelig
hvit høvding med fire unge sønner. Gamlinger blir
respektert. Det har vært tallrike frierbud på døren
hans her... Om de ikke er ute etter kropp og sjel så er
det vel alltids en lommebok å grafse i...
På Annfinns private skoleprosjekt i forstaden Ibo Town
var arbeiderne i full sving med utgraving for fundamentet og produkjson
av murstein. Alt arbeidet gjøres for hånd, og svetten
renner under den hete solen. Her hadde vi tenkt oss et tradisjonelt
Fula hus som gave til skolen, men det var ikke plass på
den lille tomta. Istedenfor dro vi over til Essau på nordbanken
av Gambiafloden, der skulle det finnes en kyndig bygger fra Fula
stammen. Med litt hell fant vi mannen og med Annfinns hjelp ordnet
vi samme dag med tomt.
Vi gikk snarveien forbi eldreråd og bestikkelser og fikk
bygge på compounden til Alkaloen (høvdingen) i Essau,
som er etterkommer av kongene av Niumi og er en gammel kjenning
av Annfinn. Flott byggeplass utenfor allfarvei et lite stykke
inn i bushen.
Vi er godt igang med byggingen og bor i Essau noen dager av gangen,
men det er greit å kunne ta noen pauser her i ”siviliserte”
Bakau hvor vi har leid et hus for en billig penge. Dere aner IKKE
hvor godt det er å være ute av den søte lille
fullriggeren vår.
Vi har også tid til å dra på stranda for å
spille ballspill eller snike oss inn på flotte hotell for
en liten dukkert i poolen. Bare du er hvit så...
I tillegg til å være investor i appelsinbransjen
her for vår gode negervenn og vaktmann Mussa er vi blitt
foreldre. Via Annfinn så klart.
Fatma er en jente på 22 år som selv ingenting har;
hun har tatt til seg to jenter på 8 og 10 år. Deres
far døde i en brann bare en uke etter vår annkomst
til Gambia, og moren hadde omkommet et år tidligere. Fatma
hadde ikke råd til hverken skoleavgift, skolebøker,
fargestifter eller blyanter, så derfor fikk Sainabou og
Maymona 4 stolte pappaer.
Daniel hilser inn i vinterkulda fra cassiopeia-crewet
|
