|
Den andre bølgen som hadde gitt nattens vakt litt sjarm
var ikke fullt så nærgående. Det var en bølge
som brøt 10 m til side for båten. Da så jeg
den i profil, det var en kolossal bølge som duret avgårde
med en kolossal skumskavl. Ingen av disse bølgene hadde
vært noe å få brasende inn fra siden. Jeg ga
derfor klar beskjed når jeg gikk av vakt:
”BÅTEN SKAL ALLTID HOLDES PÅ KURS!” og:
”INGEN BØLGER SKAL KOMME OVERRASKENDE PÅ OSS
FRA SIDEN!”
Jeg sørget til og med for å våkne når
Markus gikk på vakt for å gi ham den beskjeden. Markus
foretrekker å sitte behagelig, nyte stjernene og drømme
om hvordan det skal bli å komme hjem til Norge og gifte
seg med en søt budeie. Så det var ganske motvillig
han snudde seg for å telle bølger.
Så der satt jeg, til rors en morgen, det var ikke mulig
å skille denne fra noen av de andre dagene. Det eneste jeg
var rimelig sikker på var at idag var idag. Men det hadde
ikke gjort noen forskjell om idag var i morgen og at jeg faktisk
nå satt og opplevde gårsdagen.
Etterhvert som dagen ”rinner på” kryper gutta
ut av køya. Markus kommer ut, han værer vind og vær
og titter seg godt om kring.
– ”Jeg synes jeg kjenner meg igjen”, sier Markus.
Det er ingen som svarer, alle vet hva han mener. Det er ingen
ting ved de ytre omstendighetene som tilsier at vi har flyttet
oss. I går var vi der hvor det var bølger og vær.
Der kommer vi til å være også i dag.
Rundt kl. 11:00 sitter vi alle sammen ute. Det blåser fortsatt
meget friskt.
Vi har ingen vindmåler, så vi har vårt eget
lille system. Når det blåser moderat så har
flagget rolig, beherskede bevegelser. Etterhvert som vinden øker
begynner det å plystre i riggen. Dette har flere stadier.
Til å begynne med er det akkurat som om vinden stemmer fløyta,
med noen forsiktig, prøvende toner i ny og ne. Neste stadium
er at det kommer en jevn plystring. Denne blir avløst av
en litt grovere duett, som så går over i uling.
Denne morgenen har vi en fin og jevn duett. Himmelen er skyfri.
Vi seiler 200°sør, i retning Dakar. Snittfarten de
siste døgnene har vært 6 kn (1kn = 1 nm pr. time).
Da vi startet fra Las Palmas lørdag 6. oktober var det
850 nm til Dakar. Denne morgenen viste GPS’en en avstand
til destinasjon på 370 nm.
- ”Ca 150 nm øst for oss håper vi at kontinetet
Afrika ligger.” Sier Markus.
- ”Det er helt absurd, her sitter vi, fire gutter, i en
liten seilbåt, blant store bølger, et sted utenfor
Afrikas kyst”, innvender jeg, ”vi har ennå ikke
sett Afrika, men i alle år har vi hørt om dette kontinentet
hvor alle mennesker er svarte”. Vi blir sittende og nyte
denne absurde tilværelsen. Det blir spennende å se
det med egne øyne.
Vinden og tiden blåser forbi så alt går unna
i en fei. Kl 11:30 kommer Kenneth på vakt. Markus har laget
en stor gryte med pannekakerøre. Daniel har lagt seg nedi
køya for å prøve og lese litt, et helt dødfødt
prosjekt i slik husking. Jeg ligger i køya og døser.
Kl 15:00 blir Kenneth avløst av Markus.
- ”Har vinden økt?” Spør markus.
- ”Ja!” Kommer det fra Kenneth.
- ”Helvete! Det blir vel en natt til med baksing og kaving.”
Og det ble det!
Kenneth roper ned til meg: ”Det er en stor tanker til babord
for oss, kall’n opp og spør om værmelding.”
Det er alltid et høydepunkt når vi får kontakt
med andre båter.
- ” Northbound tanker, northbound tanker, northbaound tanker,
this is
sailing vessel on your port bow
sailing vessel on your port bow”
Stille... ingen svar..
- ”Green tanker, green tanker,
this is
Cassiopeia, sailing vessel on your port side,
sailing vessel on your port side.
Do you reed me?
Over.
- “Sailing vessel
this is
Blue River,
Come inn.”
- “Yes, good afternoon Sir,
shall we go to channel zero six?”
- “Zero six!”
Vi bytter kanal.
- ” Sailing vessel, Blue River on channel six.”
- “ Blue River,
Cassiopeia on channel six.
We wonder if you got a weather forecast for this area?
over.”
- “sailing vessel,
please stand by.”
- “OK, standby channel six.”
Etter et par minutter er han på lufta igjen:
- “ Forecast South Canaries: north-east 7, increasing 8,
rough sea, waves 3-4 m.”
-“ Hæ? Blåser det 7 Beaufort? Det er jo stiv
kuling!”
Hilsen Sigurd
Cassiopeia seilte ut av havna i Las Palmas lørdag 6. oktober,
alle var spente på hvordan det hittil lengste legget ville
bli, vi hadde regnet med 8 døgn til Dakar i Senegal. Og
selvfølgelig var det spennende å kurse mot et for
oss ukjent kontinent; nemlig Afrika.
Vi seilte i god 6 knops fart i aksellerasjonssonen sørøst
for Gran Canaria, mens gutta gumlet på et måltid satt
sammen av poteter med sikori i østerssaus. Natten var månelys
og klar og den vesle skuta vår gikk fint med liten kuling
(6 Beaufort) i hekken og spridd genoa. Etter dette økte
vinden jevnt, vi hadde faktisk vindstyrke mellom liten kuling
og sterk kuling 4 dager i strekk, så vi måtte jo reve
litt seil. Men båten klarte vind og bølger overraskende
bra, det var mer tærende på mannskapet. Ekstra jævlig
var det at ovnen gikk dukken fordi det kom saltvann inn eksosen
på vår parafindrevne Wallace, så jeg fikk en
utfordring på det å lure noe godt ut av hermetikkboksene.
Selv om kulingen slet litt i oss var det flotte naturopplevelser
å berike seg på. Vi så mye flyvefisk, en havskilpadde,
og delfiner, som nattens morild satte fartstriper etter der de
lekte seg rundt baugen. Vi fikk tunfisk, og klarte desverre å
miste en gullmakrell på anslagsvis 4-5 kilo etter å
ha hatt den helt inne ved ripa.
En liten Baracuda og en liten Calamare hadde en natt entret fordekket,
men vi var ikke så utsultet at vi tok dem rå.
Da kulingen hadde gitt seg ble vi lettere til sinns, selv om
sjøen fortsatte å rulle båten. Markus kontrollerte
bensintanken og måtte tømme den for 3 liter saltvann
som hadde sneket seg inn lufteventilen. Vi må nok modifisere
luftingen av bensinen og eksosløsningen til ovnen, for
kuling får vi nok igjen.
De neste dagene var været knallbra og vinden god, vi så
mye hval og delfiner, og siden vi var foran skjema tok vi oss
tid til litt hvalsafari. Farten ble tilpasset hvalens, mellom
3 og 4 knop, og vi hang liner etter båten slik at vi kunne
henge etter. Noen ganger tok dyrene pause i sin ferd, og med snorkel
og dykkemaske fikk vi mye ut av dette, særlig når
de store dyra svømte under båten, et fantastisk syn
og en spennende opplevelse.
Humøret hos mannskapet var på topp igjen, og lørdag
kveld kl. 18.30 GMT så vi land for første gang; AFRIKA
Daniel hilser
|
