|
Kenneth.
Vi startet torsdag kl. 19.00 fra Moss og utpå morgenkvisten
var vi like sør for Færder. Det ble kryssing hele
veien til Skagen. Vi fikk smake på en kuling og nå
vet vi hvordan den er, vi ble alle litt dizzie men jeg (Markus)
var den eneste som kastet opp, som en fontene.
Værmeldingen fortalte om frisk bris og perioder med
kuling. Bølge høyde 2 – 3 m. Første
natt gikk greit. Brisen kom fra SØ og vi greide å
holde en skarp kryss mot Skagen, på babord halser (vinden
inn fra venstre). Det var viktig og holde maks høyde for
vinden kom til å dreie mot vest. Det ville vært kjedelig
å havne øst for Skagen for så å krysse
mot vestavinden. Fordi vi var så ferske gikk vi to og to
på vakt i 2 timer, altså 2 timer vakt og 2 timer søvn.
Dag 2. i Kattegatt begynte å bli våt. Det kom
kraftige regnskyll og bølgene sparte ikke på spruten.
Kl 19 begynte vinden å tilta i styrke og sjøen ble
grovere. Det ble vekslet noen ord om at nå vil vi lære
hva kuling og 2-3 m høye bølger er. Det må
nevnes at bølger måles fra normal vannstand og opp,
det vil si fra midten og opp. Båten begynte for alvor å
danse og hoppe. Og styrmannen fikk en krevende jobb med å
styre båten opp og ned av bølgene.
Vi nærmer oss Danmark så fort at vi bestemer oss
for å gjøre et slag før vi havner på
vest siden av Skagen. Før dette måtte fokken på
fordekk bindes bedre fast. Markus og jeg spente oss fast til dekslina
og krøp forover på dekk. Kenneth satt til rors og
hadde som oppgave å ha kontrol over båten uansett
hva som skjedde. Markus led nok av en slags tarmslyng for når
jeg så bakover på Markus vrengte han maven samtidig
som han hadde stort besvær med å binde fokken. Det
var kun magen til markus som hadde besvær med denne bevegelige
tilværelsen, for ellers var han kvikk og rask!
Når alt var klart lot Kenneth båten falle av og
dreide nesa nordover, så jibbet vi og satte kursen østover
etter hvert som vinden dreide seilte vi mer og mer sørover.
Ut på morgenkvisten stakk solen fram, fiskekroken ble
senket og middagen ble hevet. Kl 14 seiler vi inn i Skagen havn.
Sigurd
I Skagen tørket vi klær og hvilte ut et døgn.
Vi spiste ett skikkelig makrellmåltid som vi hadde dratt
inn rett før innseilingen til havnen. Neste dag, søndag,
la vi ut kl. 17.00 med nesa mot Kiel. Fin seilas nedover Kattegat,
fin vind og rolig farvann, bare litt mange tankskip.
På morran, tirsdag nesten to døgn senere,omtrent
20 nm fra Kiel seiler vi rett inn i et leteområde etter
et skipshavari. To båter hadde støtt sammen og en
person var fortsatt savnet. Daniel kalte opp Lyngby radio på
VHF’en og tilbød assistanse. Dermed var vi med i letingen
etter savnede. 3 helikoptere og flere fiskebåter og andre
seilere var i aksjon. Vi fulgte radiokommunikasjonen på
kanal 16, en spennede affære. Savnede ble etterhvert meldt
funnet i god behold i ett av vrakene og leteaksjonen ble avsluttet.
Cassiopeia fortsatte mot Kiel for fulle seil.
Vi kom til Kiel i kveldingen og fikk hilse på vår
første tysker, Kenneth er ekstra spent, han har aldri vært
i Tyskland.
Noord- Ostzee kanalen går fra Kiel gjennom landet til Brunsbuttel
ved Elbe. Den er 58 nm lang, og brukes veldig mye av hollandske
turseilere som seiler på ferie til danske og andre skandinaviske
farvann. Vi får dermed gode råd fra dem om de farvann
vi enda skal seile, fra Elbe til Nederland.
Vi leser i boken vår (Macmillan Reeds) at kanalen kun er
farbar for seilbåter om dagen, dermed legger vi oss ved
ventebrygga natten over. Her møtte vi et hollandsk ektepar
som jeg og Daniel kune pludre litt med på hollandsk. De
seiler i en selvbygget og overrigget langturseiler av stål.
De skal tilbake til jobb og kan fortsette å drømme
om langtur, mens vår tur allerede har startet.
Vi er fornøyde ned ruteendringen så langt, det blir
spennede å se hvordan det går når vi kommer
ut på nordsjøsiden. Det er meldt vær midt i
fleisen, faktisk liten storm, vi får se det an og evt. vente
på en vindendring.
I skrivende stund ligger vi i en yacht havn i Rensburg omtrent
1/3 inn i kanalen. ”Hafenmeister” ga oss gratis plass
med strøm for en natt og vi fikk internett tilkobling på
hans kontor, der fikk Sigurd hentet ut mailene våre, mange
flotte, takk takk.
Rensburg er en hyggelig liten by med rare folk, noen ser rart
på oss. Eller kanskje det er vi som er rare? Jeg må
si at det tok en stund før vi følte oss som mennesker
på land, dessuten har vi ikke sett oss i speilet på
over en uke. Noen spør om hvor vi har tenkt oss, og når
vi sier Afrika og Brasil smiler de bare lurt før de får
et par rare rynker i pannebrasken. Så rister de bare på
hodet og vinker farvel.
Ha det fett og godt til neste gang,
Hilsen gutta på dekk ved Markus
|
